tirsdag 1. juni 2010

Snart...

det skjedde for noen måneder tilbake.
Vi satt i Auditorium 3, p52 på HiO, og fikk introduksjon til fordypningsvalgene for høsten 2010.
Da internasjonal koordinator kom på scenen og gjorde sine forsøk på å lokke førskolelærerstudentene til å vurdere delstudie utland, fikk jeg en liten åpenbaring.

Det gikk plutselig opp for meg at jeg kunne søke dette.
Ikke har jeg samboer lenger å ta hensyn til.
Ikke har jeg barn eller husdyr.
Ikke har jeg lån å betjene,
Jeg hadde avtalt full permisjon fra jobb uansett.

Wtf, jeg søker tenkte jeg.
Og når jeg først skulle søke utland, så ville jeg langt avgård til et land hvor undervisningen var på engelsk.
Australia eller USA ble da alternativer.

Men å komme seg fra punktet hvor jeg bestemte meg for å søke, fram til idag hvor jeg har betalt depositum på skoleplassen, skulle vise seg å bli passe kronglete og fyllt med min minst likte fritidsbeskjeftigelse;

Venting, venting og atter venting....

E det mulig...?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar