Slutten kom hardt og brutalt.
Den virket så langt unna i eksamensforberedelsestiden, med lesing av notater og pensum, gjennomhøring av alle i-lectures og et snev av eksamensangst.
Tre eksamener hadde jeg, med endel likheter og noen variasjoner.
En ren multichoice quiz, med 80 spørsmål på 2 timer.
En multichoice/short-short answer question/short answerquestions.
En short answer/essay.
Mange studenter trykket inn i litt for små rom, med liten plass mellom radene og eldre eksamensvakter som insisterer på å vandre mellom radene til tross for liten plass. Ikke får du levere den første timen, og ikke får du gå de siste 15 minuttene.
Når eksamen var vell overstått gikk alt slag i slag, med reising, treffe mennesker, reise litt til, prøve å stoppe tiden, følge med på nyheter om et lammet Europa hvor flyene var mer kansellert enn forsinket, innse at jeg kanskje ikke kom hjem til jul og egentlig synes det er greit for så å innse at flyselskapet mitt var ett av de få som ikke hadde nevneverdige problemer, og så: the end.
Slutten ble hard og brutal, med knappt om tid og masse mennesker som stresset på flyplassen i Sydney.
Jeg kom meg hjem til jul.
Ikke alle klarte det.
Seks måneder i Sydney gikk alt for fort.
