fredag 5. august 2011

Bloggen er avsluttet

Denne bloggen er avsluttet.

onsdag 6. juli 2011

The long and winding road

Det skulle være så enkelt.
Søke, fullføre, ettersende, motta, søke, søke, kjøpe, og så reise.

- Søke #1: Master in Early Childhood Education.
Da dette er en master innen utdanning, kreves det et visst nivå på engelskkunnskapene, og som må bevitnes via testing. Jeg valgte IELTS, til 2K. I tillegg må det legges ved vitnemål på engelsk (enkelt å ordne), og ekstra bekreftelse på praksis på engelsk (ikke like enkelt).
Likevell: DONE.

- Fullføre: Bachelor førskolelærer.
Krevde sitt, da jeg valgte å ta opp igjen alle eksamene i pedagogikk, for å få opp snittet mitt. Samtidig som jeg skrev Bacheloroppgaven min. 
Likevell: DONE

- Ettersende: Bekreftelse på fullført Bachelor, og karakterer.
På dette tidspunktet begynte ventespillet. 
Sensuren på Bacheloroppgaven var forsinket. Når jeg endelig fikk tak i oppdatert karakterutskrift på engelsk, scannet inn og sendt avgårde til Mac Uni, så får jeg tilbakemelding om at det ikke er nok. 
NEIVEL.
Da var det bare å vente på det offisielle vitnemålet, og be om å få hente det på høyskolen. Scanne, sende, og vente på svar. Riktig papirer denne gangen, når Mac Uni får dem i papirform får jeg tilbud.
ARGH.
Ok, fikk ikke tak i rett kopi en tirsdag morgen før klokken 0800 så sendte originalene med ekspresspost til Down Under. 550 kroner, og 3 dagers leveringstid. 
Var det framme etter 3 dager da?
NEIDA.
En uke senere kommer mail med fullt tilbud om plass. 
DONE. 

Datoen er nå 28 juni, og jeg har svarfrist 12 juli, med betaling av depositum, og obligatorisk oppmøte 21 Juli.

- Søke #2: Lånekassen og studielån.
Nettsøknad, legge ved inntaksbrev fra Mac Uni. Plankekjøring. 
Litt nerver for den korte tidsfristen, men jeg har jo fått beskjed av lånekassen om at jeg ikke skulle søke før jeg hadde fått endelig tilbud.Og da stemmer det jo, gjør det ikke? 
Eller?
NOT.
De tidligere nevnte nerver får meg til å møte opp i Østre Akervei uken etter, hvor jeg får snakke med en saksbehandler på utenlandsstudier delen. Han kan fortelle at om jeg hadde søkt med en gang, ville jeg nå stått i prioritert kø for saksbehandling. Istedenfor står jeg nå langt bak i køen av mange søkere som også skal til utlandet. At vi som skal til Australia blir prioritert på grunn av tidlig oppstart er liten trøst når behandlingstiden er 4 uker.
THANKS FOR NOTHING!

Staus idag, 6 Juli:
Her sitter jeg nå, og har måttet sende mail og be om utsettelse på svar om studieplass, da depositumet skal betales samtidig som jeg svarer.

- Ikke får jeg søkt visum.
- Ikke får jeg kjøpt flybillett.
- Ikke får jeg kommet meg nedover i  tide til registrering og introduksjon til studiet.

Siste frist for oppmøte har blitt 29 Juli. 
Det er absolutt siste sjanse.

...curses...

fredag 25. mars 2011

And here I go again...

Et lite halvår i Australia har gitt mersmak.
Ja.
Jeg vil tilbake.
Så da blir det forhåpentligvis Master studier fra høsten av på Macquarie University.
Hvis jeg får ja på søknaden.
Hvis jeg består Bachelor.
Og det bør jeg jo.

Hittil har jeg nemlig brukt en god slump penger på en IELTS. Mac Uni krever det ved Master in Education.
Jeg har levert oppsigelse på jobben.
Jeg har ikke søkt jobb noen plass fra høsten av som førskolelærer.
Jeg tar opp igjen to pedagogikk eksamener som jeg ikke er fornøyd med karakterene på.

Det blir trasig om den innsatsen jeg har lagt ned hittil ender i et avslag fra Mac Uni eller en stryk på Bachelor (knock on wood).

tirsdag 4. januar 2011

And then, the end!

Slutten kom hardt og brutalt.
Den virket så langt unna i eksamensforberedelsestiden, med lesing av notater og pensum, gjennomhøring av alle i-lectures og et snev av eksamensangst.

Tre eksamener hadde jeg, med endel likheter og noen variasjoner.
En ren multichoice quiz, med 80 spørsmål på 2 timer.
En multichoice/short-short answer question/short answerquestions.
En short answer/essay.

Mange studenter trykket inn i litt for små rom, med liten plass mellom radene og eldre eksamensvakter som insisterer på å vandre mellom radene til tross for liten plass. Ikke får du levere den første timen, og ikke får du gå de siste 15 minuttene.

Når eksamen var vell overstått gikk alt slag i slag, med reising, treffe mennesker, reise litt til, prøve å stoppe tiden, følge med på nyheter om et lammet Europa hvor flyene var mer kansellert enn forsinket, innse at jeg kanskje ikke kom hjem til jul og egentlig synes det er greit for så å innse at flyselskapet mitt var ett av de få som ikke hadde nevneverdige problemer, og så: the end.

Slutten ble hard og brutal, med knappt om tid og masse mennesker som stresset på flyplassen i Sydney.
Jeg kom meg hjem til jul.
Ikke alle klarte det.

Seks måneder i Sydney gikk alt for fort.