tirsdag 22. juni 2010

Når begrensningene truer med å ta overhånd

Lånekassen er et kapittel i seg selv.
Intet utenom det vanlige, med andre ord.

Men at de har § som sier at deltidsstudenter ikke kan få 100% studiestøtte når et semester er 100% var en overraskelse for flere enn meg tror jeg.
Den berømmelige paragrafen er §5-1.
Hvordan den skal tolkes er derimot et annet spørsmål.

Mer kommer etterhvert....

lørdag 12. juni 2010

Når jeg trodde jeg var ferdig...

så hadde jeg jo bare startet prosessen.

Joda, glad og fornøyd med å ha søkt HiO om delstudier utland, gikk jeg bare å ventet på å få svar. Ser du feilen i forrige setning?
Det gjorde ikke jeg før jeg fikk positivt svar fra HiO,samt beskjed om at jeg nå måtte finne ut hvilket av universitetene (i landet jeg hadde som første valg) jeg ville søke på, hvilke fag/emner jeg ville ha, for så å fylle ut universitets søknad for utenlandske studenter.

Hva?
Må JEG finne ut av det SELV?

Det var jo bare å begynne det.
Å finne veien inne på de forskjellige universitetenes nettsider om hvilke emner som var tilgjengelig for en førskolelærerstudent, når de var tilgjengelig, priser for utenlandsstudenter som søker via lærested hjemland kontra utenlandsstudenter som søker direkte på egenhånd, det var endel små fartsdumper og fallgruver. Det er faktisk forskjellig pris avhengig om du søker via studiested hjemland eller velger å kjøre prosessen helt selv.
I tillegg fant jeg jo ut etterhvert at det kan være lurt å lese alle dokumentene internasjonal koordinator anbefaler.
Det står faktisk good-to-know faktabiter i dem.

Det er også lurt å be om karakterutskrift på engelsk ganske tidlig, få attesterte kopier av pass/vitnemål fra videregående, få en av hjelperne på studentservice til å skrive ut en bekreftelse på engelsk på de eksamene du skal ha før avreise, og skriv personal letter of intent.
Hvis dette gjøres litt i forveien blir stressfaktorene mye lavere.

Jeg er blitt godt kjent med begrepet stress og stressorer siste halvåret, for å si det slik.
Hvorfor er det ingen studenter som har tatt seg tid til å skrive ned litt om prosessen før avreise? Det kunne gjort hele våren lettere å håndtere, kanskje, muligens....jeg vet ikke.

Det kan også være ønsketekning fra min side, jeg er vant til å drømme. Som vanlig drømmer jeg blant annet om å vinne i lotto.

Mest av alt dog, akkurat nå, drømmer jeg om at søknaden for å få studentvisum er sendt inn før helgen er ferdig...av noen andre enn meg.

DET hadde vært skikkelig snasent...

tirsdag 1. juni 2010

Snart...

det skjedde for noen måneder tilbake.
Vi satt i Auditorium 3, p52 på HiO, og fikk introduksjon til fordypningsvalgene for høsten 2010.
Da internasjonal koordinator kom på scenen og gjorde sine forsøk på å lokke førskolelærerstudentene til å vurdere delstudie utland, fikk jeg en liten åpenbaring.

Det gikk plutselig opp for meg at jeg kunne søke dette.
Ikke har jeg samboer lenger å ta hensyn til.
Ikke har jeg barn eller husdyr.
Ikke har jeg lån å betjene,
Jeg hadde avtalt full permisjon fra jobb uansett.

Wtf, jeg søker tenkte jeg.
Og når jeg først skulle søke utland, så ville jeg langt avgård til et land hvor undervisningen var på engelsk.
Australia eller USA ble da alternativer.

Men å komme seg fra punktet hvor jeg bestemte meg for å søke, fram til idag hvor jeg har betalt depositum på skoleplassen, skulle vise seg å bli passe kronglete og fyllt med min minst likte fritidsbeskjeftigelse;

Venting, venting og atter venting....

E det mulig...?