Å gå utenfor komfortsonen.

Jeg fikk en ny opplevelse i helgen.
Søndag, fakstisk.
Det var litt merkelig og litt rart.
Skummelt, men samtidig litt fint.
Er det sånn det kjennes ut for endel mennesker der ute i den store verden?
De merkelige som jeg tidligere bare har hørt om.
Folk som jeg bare har iaktatt fra avstand, som jeg ikke har turt å ta kontakt med.
De var så annerledes enn meg selv.
Slik tenkte jeg.
Fram til søndag ettermiddag.
Det lå litt i luften allerede på lørdag ettermiddag.
Et lite hint om hva som kanskje kom.

Så, hva var denne opplevelsen?


Jeg fullførte en oppgave før innleveringsfristen.
Ikke bare med noen timer.
Hele fem dager før tiden.
Uten å stresse.

Det er så totalt utenfor min vante mønster.

Jeg kan på det sterkeste anbefale å bevege seg utenfor firkanten en gang i blant.

Når jeg trodde jeg var ferdig...

så hadde jeg jo bare startet prosessen.

Joda, glad og fornøyd med å ha søkt HiO om delstudier utland, gikk jeg bare å ventet på å få svar. Ser du feilen i forrige setning?
Det gjorde ikke jeg før jeg fikk positivt svar fra HiO,samt beskjed om at jeg nå måtte finne ut hvilket av universitetene (i landet jeg hadde som første valg) jeg ville søke på, hvilke fag/emner jeg ville ha, for så å fylle ut universitets søknad for utenlandske studenter.

Hva?
Må JEG finne ut av det SELV?

Det var jo bare å begynne det.
Å finne veien inne på de forskjellige universitetenes nettsider om hvilke emner som var tilgjengelig for en førskolelærerstudent, når de var tilgjengelig, priser for utenlandsstudenter som søker via lærested hjemland kontra utenlandsstudenter som søker direkte på egenhånd, det var endel små fartsdumper og fallgruver. Det er faktisk forskjellig pris avhengig om du søker via studiested hjemland eller velger å kjøre prosessen helt selv.
I tillegg fant jeg jo ut etterhvert at det kan være lurt å lese alle dokumentene internasjonal koordinator anbefaler.
Det står faktisk good-to-know faktabiter i dem.

Det er også lurt å be om karakterutskrift på engelsk ganske tidlig, få attesterte kopier av pass/vitnemål fra videregående, få en av hjelperne på studentservice til å skrive ut en bekreftelse på engelsk på de eksamene du skal ha før avreise, og skriv personal letter of intent.
Hvis dette gjøres litt i forveien blir stressfaktorene mye lavere.

Jeg er blitt godt kjent med begrepet stress og stressorer siste halvåret, for å si det slik.
Hvorfor er det ingen studenter som har tatt seg tid til å skrive ned litt om prosessen før avreise? Det kunne gjort hele våren lettere å håndtere, kanskje, muligens....jeg vet ikke.

Det kan også være ønsketekning fra min side, jeg er vant til å drømme. Som vanlig drømmer jeg blant annet om å vinne i lotto.

Mest av alt dog, akkurat nå, drømmer jeg om at søknaden for å få studentvisum er sendt inn før helgen er ferdig...av noen andre enn meg.

DET hadde vært skikkelig snasent...